Heiho! Jeg popper bare innom for å vise dere et antrekk (som jeg ikke ble fornøyd med) fra noen dager siden og for å gi dere muligheten til å stille meg noen spørsmål om dere har noen. Spørsmålene sine svar kommer ut på lørdag, tenkte jeg. Det har jo nesten blitt sånn fast greie det der haha.
I kveld får jeg besøk av ei venninne som også heter Elise, noe jeg ser frem til! Det er faktisk flere år siden vi har sett hverandre, så det blir veldig hyggelig. Jeg prøvde å finne noen gamle bilder av oss på bloggen min, men fant ingen i farta, selv om jeg vet det finnes noen. Det er i grunn kanskje like så greit hehe.
God kveld kjære lesere! Nå sitter jeg egentlig i hviletid med en kopp appelsinte og strikketøyet i fanget, men jeg tok meg en liten pause for å stikke innom her. Første date går på i bakgrunnen og det er nesten fælt å si det (eller ikke nesten, det er), for makan til kleinhet skal man lete lenge etter. Samtidig er det fint, for det krever ikke store konsentrasjonen og passer derfor perfekt sammen med strikking.
Som jeg fortalte dere her om dagen så stripet jeg håret mitt og under her ser dere resultatet. Jeg ble veldig fornøyd, men tror jeg kjører en runde til med striping neste uke en gang for å få enda litt fler striper. Luggen min ble også klippet igjen, dog ikke helt ferdigklippet på bildene her haha. Uansett, slik ser håret mitt ut nå:
God ettermiddag! Jeg har hatt behandlingsmøte i dag og det har derfor blitt gjort noen endringer, jeg har blant annet mer utgang og det er jeg strålende fornøyd med. Så i dag har jeg vært ute på en liten luftetur helt for meg selv med klassisk musikk på øret. Jeg skal også begynne å spise lunsj uten personal på bordet og jeg har fått en ny status på EMT.
Siden jeg har tatt en god del mobilbilder i det siste så tenkte jeg at dere kunne få se noen av dem og dermed få se litt “bak fasaden”. Nå er jo dette vel og merke bilder som er tatt mens ting går bra, men jeg vurderer å poste noen andre type bilder senere. For det er ikke bare fryd og gammen, dette her er knalltøft. Men enn så lenge får dere bilder fra litt bedre stunder:
Stolen på rommet mitt hvor jeg pleier å sitte når jeg strikker, en speilbilde av meg som prøver min egenstrikkede cardigan og litt spenning i hverdagen på siste bilde (jeg vant forøvrig ingen verdens ting).
Genseren jeg strikker på sammen med te som jeg fikk av en medpasient, fine gode klara og enda mer serie og strikking, bare her i senga med en god kopp te.
Te og strikking i hviletiden, jeg som er relativt klein og prøver å formidle at jeg er fit for fight og lunsjen min i dag som bestod av litt forskjellig.
Et speilbilde tatt rett etter at jeg hadde dusjet og klippet luggen, atter et strikkebilde haha og et tilfeldig speilbilde igjen.
Noe jeg har tenkt en del på er det å ha innsyn i sine egne problemer, noe jeg vil si at jeg har. For jeg vet jo hva som er problemet og jeg vet jo så godt hvordan det kan løses. Likevel så får jeg jo ikke til det på en to tre på egenhånd, og det er frustrerende. Dermed blir det på en måte en dobbel frustrasjon: spiseforstyrrelsen er frustrert fordi jeg ikke lyder dens kommandoer, mens den friske delen av meg er frustrert for alt jeg ikke får til.
Det er nemlig svært frustrerende å ha verktøyene som skal til og samtidig ikke klare å bruke dem. Det føles litt som å skulle ta seg en sigg, men så får du ikke brukt den fordi du har ikke noe å sette fyr på den med. Tar dere poenget? For jeg vet jo hvordan jeg skal bruke verktøyene jeg har (jeg vet jo hvordan jeg skal fyre på en sigg), men jeg klarer ikke å bruke dem (jeg mangler noe å fyre med).
Hvorfor kan jeg ikke bare spise normalt da? Det irriterer meg at jeg ikke får til det på egenhånd. For jeg vet jo så godt hva normalt er. Det samme gjelder min egen kropp, jeg har innsyn nok til å vite selv at jeg er undervektig og ser undervektig ut, samtidig så føler jeg meg for stor og er redd for å gå opp. Da er det dobbelt opp med frustrasjon fordi jeg vet at jeg er for liten, samtidig som jeg føler at jeg ikke er det og jeg vet at hva jeg føler ikke er forenelig med virkeligheten.
Så klart er det jo mye lettere å behandle en som har innsyn i sin egen sak. Tidligere var jeg jo nærmest helt blåst i hodet (helt styrt av spiseforstyrrelsen og trudde at alt spiseforstyrrelsen “sa” var synonymt med sannhet). Nå klarer jeg fint å skille på spiseforstyrrede tanker og friske tanker, noe som i og for seg er positivt. Likevel, så gir det en liten bismak.
Som når jeg utfører spiseforstyrrede handlinger. Jeg vet at det er galt og at jeg må stå i mot for å bli bedre, likevel gir jeg etter. Dermed blir jeg sint på meg selv som gjør disse handlingene og jeg blir sint på meg selv fordi jeg vet jo så godt at det er galt.
Jeg har vært nærmest i sovekoma i dag, jeg. Jeg går på noen nye medisiner som gjør meg himla trøtt og i hviletid etter lunsj satt jeg og glippet med øynene. Det var så grusomt at jeg la meg ned på sofaen i stua og der sovnet jeg og sov helt frem til klokken tre nesten, som vil si at jeg sov to timer. Behandleren min som jeg hadde time med i dag prøvde å vekke meg, noe flere andre også gjorde, men jeg var helt borte. Jeg husker så vidt noen øyeblikk fra de timene sånn helt fjernt. Fremdeles er jeg litt susete i hodet, så vi har funnet ut at jeg ikke skal ta de medisinene på morgenen mer.
Ellers i dag har jeg fått tatt noen bilder blant annet. Ser dere forresten noe mer nytt med håret mitt? Jeg har klippet pannelugg igjen! Stripene synes ikke så godt på bildene her, så dere får se bilder av det nye håret mitt i et eget innlegg. Dagens antrekk er veldig plain, men comfy. Det blir mye sånt om dagen i grunn.
Ja, tro det eller ei: du leste riktig! I dag har jeg vært på EMT (egenmestringstrening) i overkant av en time og jeg tok turen til Storo. Jeg er veldig glad for at jeg fikk EMT-søknaden godkjent for det var en del ting jeg virkelig trengte, blant annet mobillader og sjampo. Men jeg fikk også kjøpt meg blekingssett til å lage striper med i håret mitt!
Jeg sitter faktisk med blekingen i håret i skrivende stund og er utrolig spent på resultatet selv. Jeg gikk for Depend sin da det er den jeg har best erfaring med fra tidligere. Ikke gir den så mye skjær av oransje som bleking ofte gjør og ikke sliter den mer på håret mitt enn hva andre butikk-blekinger gjør. Åh, dette blir spennende!
På EMT’en vurderte jeg å gå litt i klesbutikker for å kikke, men siden trangen til overspising var noe til stede valgte jeg å heller fokusere på å få med meg de tingene jeg skulle og så dra tilbake igjen. Siden jeg bare gjorde det var jeg også tilbake litt før tiden, noe som var greit for da rakk jeg å lande ordentlig før det var middag.
Det jeg kjøpte var altså: hårblekingssett til å lage striper med, q-tips, dusjsåpe, DIY handlenett (denne var strengt tatt ikke noe jeg absolutt trengte da..), sjampo, deodorant, truser, mobillader og et garnnøste til genseren jeg holder på med.
Har dere hatt en fin helg? Jeg håper det♡ Helgen min har iallfall vært så grei som den kan være, tatt situasjonen i betraktning. Jeg har blant annet fått startet på en ny genser og denne gangen ble det en Sunday-genser hvor jeg bruker garnet fra den genseren jeg rekket opp + en hvit pjusketråd.
Jeg bruker mye tynnere pinner enn anbefalt, siden jeg ikke hadde anbefalt pinnestørrelse. Derfor har jeg gått opp to størrelser i genseren og det tror jeg ender med en helt perfekt størrelse. Garnet jeg strikker med er av fargen sølvrosa i Drops Karisma og det vite pjuskegarnet har jeg byttet litt på Drops Melody (i vrangborden) og et tynnere hvitt pjuskegarn i resten av genseren.
UKENS OPPTUR: At jeg fortsatt er på RASP (mer om det lenger ned) og at jeg fikk nytt garn i posten.
UKENS ANTREKK: Igjen ble det kun postet ett antrekk, så det var ikke akkurat så veldig vanskelig å velge haha. Ukens antrekk er iallfall dette her og vil du se flere bilder av det klikker du HER.
UKENS TANKE: At jeg må gi en normalvektig kropp en sjanse før jeg hater den allerede før jeg er der og at jeg ikke dør av å ha en normalvektig kropp. Herlighet, de spiseforstyrrede tankene er så spaca noen ganger. Men ja, jeg skal stå hele løpet ut nå. Ikke noe rett ned i vekt igjen så fort jeg kommer hjem, for det vinner man jo ikke akkurat på.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: “Hvorfor føles det så fælt?” et innlegg du kan lese ved å klikke HER.
UKENS NEDTUR: At det ble vurdert tenkepause på meg, det var en skikkelig nedtur. Heldigvis klarte jeg å hente inn styrke jeg ikke en gang visste at jeg hadde, så jeg fikk hentet meg inn igjen.
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Innlegget hvor jeg viser dere mummitrollet jeg har heklet! Vil dere se enda flere bilder? Klikk HER isåfall. Dette er forresten det alle første jeg har heklet noen sinne, så jeg må nesten si meg veldig fornøyd.
UKENS SERIE: Jeg har begynt å se på en serie på Netflix som heter “You”. Den er ganske spesiell, men samtidig veldig spennende og den er også lett å følge med på. Ellers så ble jeg i går ivrig da jeg så at Viaplay har fått inn Barbie i nøtteknekkeren, Barbie som Rapunsel og Barbie i Svanesjøen, så gjett hvem som alt har sett de tre filmene da.. barndomsminner på høyt nivå!
UKENS FAVORITT-BILDE: Jeg er kanskje litt rar nå for det er jo ikke bildet i seg selv som er favoritt, men hva som er på bildet. Jeg har nemlig fått nytt garn i posten og seeee så fine farger! Flere bilder av hva jeg fikk i posten kan du se HER.
UKENS QUOTE: “Expose yourself to your deepest fear; after that, fear has no power.” ~Jim Morrison
UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg som i bunn og grunn handler om at det ikke er flaut å søke hjelp på nytt, men at det viser tegn på styrke. Innlegget heter “flaut å være tilbake på RASP igjen” og du finner det HER.
Jeg har følt veldig på det, at det er flaut å være tilbake igjen på RASP. Litt sånn “så godt klarte jeg meg hjemme liksom..” tanker. Følelsen av å komme tilbake med halen mellom beina. Jeg snakket faktisk med en av miljøpersonalet om akkurat dette og jeg prøver å ta til meg ordene hennes om at det ikke er noe å føle skam over eller føle seg flau over. For dette er jo en intensivenhet på maksimalt seks ukers innleggelse og jeg er ikke akkurat den første til å komme hit igjen, det var visst veldig vanlig siden behandlingstiden er så kort.
Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg føler at det er flaut å være tilbake, for egentlig er det jo bare tøft og modig av meg å ta opp kampen atter en gang. Jeg tror det ligger mer på det at jeg skammer meg over å ikke ha kommet lenger enn hva jeg har. For jeg skulle så gjerne, ja jeg skulle så gjerne ha vært tilnærmet frisk nå. Men så er jeg jo ikke det. Samtidig, så har jeg på flere områder kommet himla langt siden forrige innleggelse på intensivavdelingen. Det er ikke snakk om to skritt frem og to tilbake, men to skritt frem og et tilbake. Det går jo fremover, kanskje bare ikke så fort som hva jeg skulle ha ønsket.
Jeg trodde en liten periode at jeg var knekt, at det var håpløst å skulle prøve å bli frisk. Men det er jo ikke det, det er bare den fæle ambivalensen som tuller med hodet mitt. Til tross for at jeg synes det var flaut å trappe opp her igjen for tredje gang, så gjorde jeg det. Til tross for at noen måltider er så vonde at jeg gråter meg gjennom dem, så fullfører jeg dem. Til tross for at selvhatet for egen kropp fyller hver celle i kroppen min gir jeg ikke opp. Ja, så føler jeg kanskje at det er litt flaut å være tilbake. Men det hadde vært enda mer flaut å bare skulle ha gitt opp.
Endelig fikk jeg i går tatt en tur til strikkebutikken i nærheten, men de hadde dessverre ikke det garnet jeg var ute etter. Jeg kjøpte derfor et annet garn jeg mente kunne gå til nåværende prosjekt og jeg valgte riktig på farge, men tråden er litt tynnere enn garnet jeg skulle ha. Heldigvis gikk det greit så da fikk jeg fortsatt på prosjektet mitt!
Jeg fikk i dag hentet ut en pakke på post i butikk med garn jeg hadde bestilt og jeg er såååå fornøyd med fargene! Faktisk har jeg ikke helt bestemt meg hva jeg skal bruke det til ennå, men jeg har falt helt for drops Melody og det blir nok “signaturgarnet” mitt hihi.
I tillegg til garn bestilte jeg denne elefanten her som er en pinnemåler, cm måler og trådkutter i ett. Ikke bare er den utrolig søt, men skikkelig praktisk i tillegg.
Så utetiden min i dag gikk altså til å hente denne pakka her og vi rakk det akkurat på de 30 minuttene utgang jeg har om dagen.
