Hver uke har jeg en til to timer på spiseenheten i Tønsberg og i dag hadde jeg en time der, så det har dagen min i dag gått til. Timen i dag ble brukt til å snakke litt om møtet jeg har med RASP i morgen, hvordan det har gått med meg siden sist, fokus jeg skal ha frem til neste behandlingstime og litt annet forskjellig. Jeg fikk blant annet skrevet ned noen spørsmål som jeg skal stille på møtet i morgen. Behandleren min på Spis hadde i tillegg snakket med RASP og etter hva hun fortalte så tror jeg at det skal gå bra i morgen. Pappa og jeg kjører innover i 10-tiden i morgen formiddag og jeg skal ærlig innrømme at jeg er nervøs og kommer nok til å slite med å sovne i natt. Jeg krysser bare fingrene for at det går bra i morgen!
Da jeg var på Spis i dag dro jeg i en hettegenser og en bukse bare, men så fort jeg kom hjem skiftet jeg til denne kjolen. Den er så behagelig å ha på og jeg har virkelig fått sansen for et slikt mønster i det siste! Nå er middag inntatt og nå skal jeg egentlig bare gå meg en tur med kameraet mitt, så da blir det nok noen bilder som blir knipset. Denne uken her skal jeg også gjennomføre et litt spennende eksperiment, men hva det er får dere ikke vite før søndag hihi.
Nå skal dere få muligheten til å stille bestevenninna mi spørsmål om meg og så svarer hun, så dette kan bli gøy! Tidligere har Andreas (samboeren min) svart på spørsmål og ellers har jeg jo svart på dem selv. Anniken kjenner meg veldig godt, på både godt og vondt. Hun har sett meg på mitt beste og på mitt verste. Noen ganger virker det som om hun kjenner meg bedre enn hva jeg selv gjør haha. Så dette her kan bli artig!
Sigurd, Andreas og jeg dro en tur til Sverige i går, en tur vi hadde planlagt for en stund siden, men som jeg hadde glemt helt bort. Det var en god del bølger, både på Strømstad-ferja og Bastø-ferja så ikke overraskende nok ble jeg dårlig. Spesielt på veien bort da den båtturen tok 2.5 time, men med litt pommes frites innabords gikk det mye bedre med kvalmen heldigvis! Det hjelper virkelig med noe salt, men noe annet som jeg føler hjelper er frisk luft. Så på veien hjem gikk Andreas og jeg ut en tur og se så mye vind det var da, omtrent umulig å ta bilder!
Turen ble veldig hyggelig og vi fikk alle kjøpt med oss en del nødvendigheter. Sigurd hadde også en del flasker han skulle pante og mens vi to pantet ble det plutselig en konkurranse ut av det: hvem kunne pante flest flasker på kortest mulig tid? Vel, jeg vant! Huff, der var jeg en skikkelig dårlig vinner haha. Lurer på om jeg ikke har arvet litt av konkurranseinstinktet til foreldrene mine..
Gårsdagens antrekk ble veldig enkelt: en svart bukse, svart singlet, svart belte, svarte støvletter + en olajakke og en stor perlespenne i håret for å få litt farge. Hårspenna ser dere faktisk nesten ikke på noen av bildene på grunn av all vinden, men det var heldigvis ikke kaldt til tross for det.
Jeg har så smått vært interessert i planter og hagearbeid tidligere, men da har det som regel holdt seg til en liten jordbæråker og kaktuser. Kaktuser er jeg fremdeles glad i, vel og merke. Men de siste årene har den interessen økt litt. Ikke noe voldsomt, men nok til at jeg liker å ha noen planter både inne og ute og stelle med dem.
Ute i år har vi fem potter med fine blomster i og et lite bedd med to store blomster i. Heldigvis trenger ikke disse blomstene all verdens stell, kun litt vanning, luking og fjerning av døde knopper og stilker. Vipps så holder de seg kjempefine og har gjort det i noen måneder nå. Blomsten dere ser på bildene var forresten helt død og kastet, men jeg tok den med meg og med litt tid og kjærlighet (om man kan si det sånn) fikk jeg liv i den igjen. Slikt er gøy, det!
Når det kommer til inneplanter har vi for tiden et fikentre, kaktuser og en død orkide. Jeg presterte å glemme bort hele orkideen en periode, jeg.. Men frem til det levde den utrolig lenge og fikk nye blomster hele tiden. Jeg tror jeg skal kjøpe meg en ny orkide etterhvert da den passer fint inn i stua og egentlig er lett å holde liv i, så lenge man ikke glemmer den bort *kremt*.
Så ja, jeg har da fått litt interesse for å få såkalte grønne fingre hihi. Men blomster og planter er faktisk ganske koselig å holde på med. Neste år tror jeg at jeg skal utvide prosjektet litt mer og lage en blomstereng der det bare er masse strå i hagen. Ikke bare vil det gjøre meg glad, men biene blir nok ganske så takknemlige de også!
Liker du å holde på i hagen og/eller ta vare på planter?
UKENS OPPTUR: På onsdag var jeg med Nora på senteret hvor vi kikket litt rundt, drakk kaffe og tok noen bilder. Det var utrolig hyggelig å se sett henne en siste gang før hun drar igjen. Nå høres jeg jo sikkert veldig dramatisk ut haha, men Nora studerer i Kristiansand og på grunn av det får vi ikke sett hverandre så ofte. Hvis du vil se noen bilder fra den dagen kan du klikke HER.
UKENS ANTREKK: Mitt favorittantrekk denne uken var DETTE. Klikker du på linken får du se enda flere bilder av det. Jeg postet jo to antrekk denne uken og jeg likte begge, men dette her er definitivt mest meg. Det andre antrekket var fint, men litt vel plain. Liker å være litt ekstra i klesveien, jeg.
UKENS TANKE: Jeg har så lyst til å sette meg på skolebenken igjen! Jeg føler meg konstant rastløs da jeg føler at jeg ikke får fylt opp det intellektuelle behovet mitt. Kanskje ikke så rart da jeg faktisk ikke får fylt det opp. Men før jeg kan sette meg på skolebenken igjen må jeg rett og slett bli friskere. I mellomtiden kan jeg jo ta saken litt i egne hender og fortsette å lære meg selv spansk igjen for eksempel eller lese historiebøker, noe som interesserer meg veldig.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Et innlegg hvor jeg forteller om svaret fra RASP og mine tanker rundt det. HER finner du innlegget om du har lyst til å lese en utdypende forklaring. Kort fortalt så fikk jeg et tilbud fra RASP, men det tilbudet jeg fikk føltes ikke helt riktig. Ikke noe å klandre dem for da jeg selv sa det hørtes ut som et godt tilbud da jeg var på vurderingssamtale. Uansett, jeg har fått ny vurderingssamtale og den er nå på onsdag.
UKENS NEDTUR: Kanskje en blanding av litt forskjellig.. ikke klarte jeg å møte opp på spiseenheten og ikke var jeg helt fornøyd med tilbudet jeg fikk om videre behandling. Maten har heller ikke gått så bra som jeg hadde ønsket, men det er dessverre ikke noe nytt i det siste.
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Hmm her slet jeg mellom å velge mellom oppskriften på en supergod vegansk suppe og innlegget om interiør, men jeg må nok gå for DETTE innlegget. Der viser jeg dere hvordan vårt soverom og walk in closet ser ut, så om du har lys til å se det klikker du bare på linken.
UKENS SERIE: Det går fortsatt i House altså. Nå er jeg på sesong to. Det eneste som er litt dumt er at Andreas har sett på det en stund og ble ferdig for litt siden. Vi burde jo ha sett det sammen siden begge liker det, men jeg var ikke ferdig med Dexter da han begynte å se. Typisk, eller hva? Haha.
UKENS FAVORITT-BILDE: Jeg postet jo et innlegg denne uken hvor dere fikk lese noen av diktene jeg har skrevet. Fikk du ikke med deg innlegget så finner du det ved å klikke HER. I det innlegget har jeg lagt diktene til bilder jeg har tatt, både for å få en mer personlig følelse, men også fordi jeg føler at det gjør det litt mer spennende å lese.
UKENS QUOTE: “Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv” Henrik Wergeland.
UKENS VIKTIGE INNLEGG: Å være fanget i depresjonens klør, innlegget kan leses ved å klikke HER. I innlegget forteller jeg dere litt om mine personlige erfaringer rundt depresjon, den mørkeste tiden og litt om hvordan jeg kom meg ut av det. Vil du vite mer så er det bare å lese innlegget.
Da Nora og jeg var på Nordbyen denne uken måtte vi nesten benytte muligheten til å ta noen bilder i åkeren utenfor senteret. Jeg synes det er så fint å ta bilder i en åker, spesielt når jeg kan leke meg litt med fokuset på bildene hihi. At Nora er så fin og lett å ta bilder av skader heller ikke. Dessverre ble det ikke så mye tid til å ta bilder fordi jeg presterte å sette meg over en busk med brennesler med skjørt (!!!!) på! Altså.. hvordan er det mulig?! Hvis noen lurte så nei, det var ikke noe godt for å si det sånn.
Husk forresten på at korna skal brukes og at man ødelegger dem ved å tråkke dem ned. For å ta åkerbildene stod den av oss som tok bildene utenfor åkeren og den som ble tatt bilde av passet på å tråkke på plassen mellom korna. Tenkte bare å minne folk på dette da det er mange som tar slike bilder på sommeren:)
Nå begynner det å bli en god stund siden dere fikk se noen interiørbilder her på bloggen og siden det har blitt gjort endringer siden sist dere fikk se disse rommene tenkte jeg å la dere få se hvordan de ser ut nå. Vi har da soverommet vårt og Walk in closet vegg-i-vegg, hvor begge rommene har dør fra gangen utenfor. I den etasjen hvor disse to rommene ligger er det også et bad, en bod som fører inn til flere boder og vaskerom og i tillegg gangen. Hvis dere er veldig nysgjerrige så ligger det en house-tour ute på YT-kanalen min.
Siden vi ikke har så mye med penger har jeg måtte være litt kreativ, men jeg har blitt veldig fornøyd med resultatet! Begge rommene malte vi da vi flyttet inn da soverommet var eggehvitt og klesrommet var det jeg vil kalle for Ole Brumm oransje. Med andre ord: ikke min smak i det hele tatt. Møbler og slikt har jeg faktisk montert helt selv, utenom senga.
Lyslenken er fra wish, mens bokstavene er fra Panduro. Bildene som henger på veggen av Andreas og meg har jeg faktisk laget selv ved hjelp av lerret, svart maling og en kopimaskin som jeg brukte til å skrive ut bilder med. Jeg synes det ble ganske så koselig, jeg! Hjertebildet som dere ser på det ene nattbordet er det min ene tante som har laget forresten, det tror jeg at jeg fikk til bursdagen min en gang jeg var liten om jeg ikke husker helt feil.
Her ser jeg at jeg kunne ha brettet klærne litt fint før jeg tok bildene hehe, men da får dere jo heller se hvordan det vanligvis ser ut på dette rommet. Jeg regner forresten med at dere ser på bildene hvilke bilder som hører til hvilket rom? Uansett, disse hyllene her kjøpte jeg på IKEA og på toppen ser dere alle buksene og skjørta mine. På den nederste ser dere alle toppene, genserne, singletene, skjortene og blusene mine. Den greia som henger under hyllene er faktisk en gardinstang jeg skrudde opp der! Og på klesstativet henger da kjolene mine og under finner man penskoene mine.
Det er også et klesskap på dette rommet som inneholder Andreas sine klær + shortsene mine. Det er også et lite garderobe-innmat-stativ eller hva man skal kalle det på andre siden av vinduet hvor jeg har tykke gensere og cardiganer.
Sminkebordet, krakken, senga, kommoden, hyllene på klesrommet, klesstativet, det lille speilet og plakatene er fra IKEA. Det store speilet er fra Jysk, skittentøyskurven og gardinene har vi arvet og nattbordene fulgte med huset. Jeg har veldig lyst på et nytt speil til sminkebordet, da gjerne et rundt et som henger i en “skinn”reim eller et firkantet med lys rundt, men det er ikke første prioritet.
Et detaljbilde fra sminkebordet og et fra klesrommet. Den fine ringholderen blir brukt til ringer.. og hårbånd, hårbøyler og litt annet haha. I den fine marmorkoppen finner man sminkebørster og lappen som ligger under er rett og slett en lapp med en avtale på. Den ligger der så den ikke blir borte. På klesstativet henger det også en lyslenke surret rundt og som dere sikkert har forstått så liker jeg lyslenker.
I denne kommoden har vi tre skuffer hver. I mine er det joggebukser og lignende øverst, i midten er det treningstøy og danseklær og nederst er det badetøy, pyjamaser, ullundertøy, undertøy og sokker. Det som ligger til venstre oppå kommoden er bare litt rot jeg ikke har fått fjernet ennå da jeg ikke vet hvor jeg skal legge det. Vekkeklokka dere ser har faktisk noen helt grusomme klokker som fungerer og grunnen til at klokka står plassert der den gjør er fordi at da må man faktisk stå opp for å få skrudd den av.
På bildene under ser dere de to vinduene som er på soverommet. Det er ikke så lett å se, men det henger en lyslenke der også gitt hehe. I vinduet til venstre er det også en vase med to uekte roser og i vinduet til høyre bak gardina er det to smykkeholdere. På bildet til høyre ser dere litt mer av hvordan selve senga ser ut + puffen i enden. Hvis Molly (den ene katten) ikke sover ved føttene til Andreas pleier hun å ligge på den.
Hva synes du? Og fortell meg gjerne om vi har litt lik eller helt forskjellig interiørsmak!
Jeg har med vilje unnlatt å fortelle noe særlig om dette utenom en liten bisetning som at jeg hadde fått svar på i et innlegg tidligere denne uken. Svaret fikk jeg faktisk på torsdag, forrige uke. Svaret var et ja, RASP har noe de ønsker å tilby meg. Noe jeg ble glad for da jeg vet at de virkelig forstår problematikken min og jeg vet at RASP fungerer for meg. Likevel så var det noe som holdt meg litt tilbake, en magefølelse som ikke var så alt for god. Nå høres jeg nok ut som en bortskjemt drittunge og er det nok også; men det de ønsket å tilby meg følte jeg likevel ikke var helt riktig for meg. Uten å skulle gå for mye inn i det. Ikke noe galt fra dem sin side altså, overhodet ikke, det føltes bare ikke helt riktig ut.
Jeg snakket med behandleren min om det forrige uke og luftet tankene mine litt rundt tilbudet jeg ble tilbudt. Fordeler og ulemper. Hva jeg føler at jeg trenger. Vi snakket litt rundt det og kom vel sammen frem til at hun skulle ta en tlf til dem og diskutere det med dem. Likevel så var jeg veldig klar på om at jeg kommer nok til å takke ja om dette er det jeg får tilbud om.
Så, siden jeg ikke dro på timen min på spis i går fikk jeg jo naturligvis ikke snakket med behandleren min. Men i dag tikket det inn en melding. Jeg får faktisk en ny vurderingssamtale på RASP og den skal være allerede på onsdag! Så da drar pappa og jeg innover sammen da. Hva utfallet blir av den vet jeg jo naturligvis ikke, men bare det at jeg fikk tilbud om en ny vurderingssamtale gjorde at jeg følte meg litt lettere. Dessuten blir pappa med og han er flink til å sette ord på ting jeg ikke helt klarer å sette ord på selv, men som jeg så gjerne vil si.
Men uansett hva jeg får tilbud om (om jeg i det hele tatt får et nytt tilbud eller det gamle står, man vet jo aldri) så kommer jeg til å takke ja. For akkurat meg vet jeg at det ikke er noe annet sted i hele Norge som kan hjelpe meg bedre enn hva de klarer på RASP. Jeg vil jo helst klare selv, men dit har jeg ikke kommet ennå. Heldigvis er det mulig å få hjelp til å klare å hjelpe seg selv. Jeg bare håper av hele mitt hjerte at jeg ikke får avslag. Så ja, da vet dere litt om den situasjonen. Dere får krysse fingrene for meg!
Gjett hvem som skulle gå seg en tur tidligere i dag og gikk seg vill i skogen da? Meg i et nøtteskall det.. Heldigvis så fant jeg veien tilbake til stien igjen uten at noen måtte komme for å finne meg haha. Så poeng til meg der! Jeg har jo dårligere stedsans enn noen jeg kjenner og min far pleier å si at jeg kan snurre rundt tre ganger midt på torvet og så aner jeg ikke hvor jeg er. Derfor hater jeg å gå steder jeg ikke kjenner til veldig, veldig godt alene. Den panikken som setter seg inn når man innser at man ikke aner hvor man er er ikke særlig gøy. Verste er jo nesten det at folk ofte tror jeg tuller, noe jeg virkelig skulle ønske var tilfellet.
Men nå var det jo antrekket jeg skulle vise dere, ikke bable i vei om stedsansen min. Denne blusen kjøpte jeg i våres og den har blitt brukt så mye siden da. Den går jo til så mye og gir meg en skikkelig sommerfølelse. Jeg synes den var med på å myke opp dette antrekket da kjolen og hatten sammen fort kan bli litt “hardt”. Dette antrekket er veldig meg og om jeg får si det selv ble jeg veldig fornøyd med det hihi.
Jeg har i årevis slitt med depresjon av forskjellig grad, noe som har vært utrolig slitsomt. Men det er ikke det jeg skal fortelle dere om nå, for nå skal jeg fortelle dere om den perioden jeg var fanget som verst i depresjonens klør. Før jeg starter vil jeg bare understreke et par ting: ja, svært unge mennesker (og svært gamle) kan faktisk slite noe voldsomt, det er ikke en aldersgrense på psykisk sykdom. De siste to tingene jeg vil understreke er at dette er kun min personlige erfaring, det er ikke en fasit og jeg unnlater en god del detaljer med vilje for å unngå å trigge noen og for å skåne meg selv.
Jeg hadde mine to verste periode da jeg gikk i 10. klasse på ungdomsskolen og perioden hvor jeg skulle ha gått i førsteklasse på videregående. Det var ingen ting som ga meg glede lenger og dagene ble som regel brukt til å ligge på et mørkt soverom og stirre apatisk i veggen. De eneste gangene jeg var ute av rommet var for å hente mat så jeg kunne overspise og kaste opp, om jeg skulle på do og den ene gangen i uken jeg var på dansing. Bare det å møte opp på dansing var ekstremt krevende, men samtidig som var det det eneste som fikk meg til å føle noe annet enn håpløshet. For en time i det minste.
Ikke orket jeg å være sosial, ikke orket jeg å holde kontakten med vennene mine over nettet engang. Det føltes virkelig ut som om jeg hadde nådd bunnen og at det ikke fantes noen som helst vei opp. På nettene lå jeg våken og så på serier og sov gjerne ut over store deler av dagen. Jeg gråt mye, over alt og ingenting. Bare det å skulle svare mennesker om de spurte meg om et helt enkelt spørsmål var alt for mye. Jeg gråt også mye over at jeg hadde det så vondt. Smerten var så stor og gripende at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Å skulle bære på en så stor smerte maktet jeg ikke, så jeg benyttet de to eneste mestringsstrategiene jeg hadde: spiseforstyrrelsen og selvskadingen.
I disse to periodene her var jeg en skikkelig svingdørspasient i tillegg. Inn og ut av psykiatrisk akutt og ungdomspsykiatrisk. Ting så bare mørkere og mørkere ut, den innvendige smerten ble større og større. Begge disse periodene mine varte i over 1/2 år hver gang, så det var ikke rart jeg var sliten og lei av å ha det slik. Men så skjedde det noe. Plutselig. Jeg fikk gradvis tilbake gnisten i øynene mine igjen. Ting begynte å gi meg glede. Jeg begynte å krype ut av hula mi, som rommet mitt så fint ble kalt. Folk begynte å kjenne meg igjen, for det var jo ikke det deprimerte dyret som bare lå i sengen og gråt som var meg. Takket være god støtte, hjelp, omsorg og behandling kom jeg meg videre.
Jeg skal ikke legge på en så klisjeavslutning og si at det blir bedre eller “hvis jeg klarte å komme meg ut klarer du også”. For er det noe som faktisk irriterte meg i disse periodene så var det slike ting. Men jeg vil si at det kan bli bedre, så lenge man ikke gir seg. Noen kan slite med dyp depresjon i noen måneder andre kan slite i årevis. Når ting eventuelt endres er helt individuelt. Graden av depresjon og hvordan det påvirker en er individuelt. Selv trodde jeg at jeg aldri skulle komme meg ut, men her sitter jeg da altså. Joda, jeg sitter her med antidepressiva i kroppen, men likevel, jeg sitter her.
Jeg skal også innrømme at jeg er livredd for å falle tilbake dit. Jeg er livredd for å falle tilbake til et punkt hvor ingen ting lenger betyr noe eller ingen ting lenger skremmer meg, for er det noe som er virkelig skummelt så er det nettopp det. Men jeg tar en dag av gangen og så fort jeg merker at jeg er på vei ned igjen tar jeg tak selv og jeg sier ifra slik at jeg får ekstra hjelp til å ta tak i det. Ingen skal sitte alene og ha det så vondt. Hvis du føler at du ikke har noen å snakke med eller trenger noen å snakke med om du ikke har det så greit kan du alltids ringe kirkens SOS på 22400040 for å få snakke med noen, døgnet rundt. Eller du kan ringe mental helses hjelpetelefon på: 116 123 som også er døgnåpen. Husk at du ikke er alene og at det alltid er noen som bryr seg, selv om du kanskje ikke ser det selv<3
