Noe jeg har tenkt en del på er det å ha innsyn i sine egne problemer, noe jeg vil si at jeg har. For jeg vet jo hva som er problemet og jeg vet jo så godt hvordan det kan løses. Likevel så får jeg jo ikke til det på en to tre på egenhånd, og det er frustrerende. Dermed blir det på en måte en dobbel frustrasjon: spiseforstyrrelsen er frustrert fordi jeg ikke lyder dens kommandoer, mens den friske delen av meg er frustrert for alt jeg ikke får til.

Det er nemlig svært frustrerende å ha verktøyene som skal til og samtidig ikke klare å bruke dem. Det føles litt som å skulle ta seg en sigg, men så får du ikke brukt den fordi du har ikke noe å sette fyr på den med. Tar dere poenget? For jeg vet jo hvordan jeg skal bruke verktøyene jeg har (jeg vet jo hvordan jeg skal fyre på en sigg), men jeg klarer ikke å bruke dem (jeg mangler noe å fyre med).

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hvorfor kan jeg ikke bare spise normalt da? Det irriterer meg at jeg ikke får til det på egenhånd. For jeg vet jo så godt hva normalt er. Det samme gjelder min egen kropp, jeg har innsyn nok til å vite selv at jeg er undervektig og ser undervektig ut, samtidig så føler jeg meg for stor og er redd for å gå opp. Da er det dobbelt opp med frustrasjon fordi jeg vet at jeg er for liten, samtidig som jeg føler at jeg ikke er det og jeg vet at hva jeg føler ikke er forenelig med virkeligheten.

Så klart er det jo mye lettere å behandle en som har innsyn i sin egen sak. Tidligere var jeg jo nærmest helt blåst i hodet (helt styrt av spiseforstyrrelsen og trudde at alt spiseforstyrrelsen “sa” var synonymt med sannhet). Nå klarer jeg fint å skille på spiseforstyrrede tanker og friske tanker, noe som i og for seg er positivt. Likevel, så gir det en liten bismak.

Som når jeg utfører spiseforstyrrede handlinger. Jeg vet at det er galt og at jeg må stå i mot for å bli bedre, likevel gir jeg etter. Dermed blir jeg sint på meg selv som gjør disse handlingene og jeg blir sint på meg selv fordi jeg vet jo så godt at det er galt.

Noen som kan kjenne seg litt igjen?

//Elise Amanda

Jeg har vært nærmest i sovekoma i dag, jeg. Jeg går på noen nye medisiner som gjør meg himla trøtt og i hviletid etter lunsj satt jeg og glippet med øynene. Det var så grusomt at jeg la meg ned på sofaen i stua og der sovnet jeg og sov helt frem til klokken tre nesten, som vil si at jeg sov to timer. Behandleren min som jeg hadde time med i dag prøvde å vekke meg, noe flere andre også gjorde, men jeg var helt borte. Jeg husker så vidt noen øyeblikk fra de timene sånn helt fjernt. Fremdeles er jeg litt susete i hodet, så vi har funnet ut at jeg ikke skal ta de medisinene på morgenen mer.

Ellers i dag har jeg fått tatt noen bilder blant annet. Ser dere forresten noe mer nytt med håret mitt? Jeg har klippet pannelugg igjen! Stripene synes ikke så godt på bildene her, så dere får se bilder av det nye håret mitt i et eget innlegg. Dagens antrekk er veldig plain, men comfy. Det blir mye sånt om dagen i grunn.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Ja, tro det eller ei: du leste riktig! I dag har jeg vært på EMT (egenmestringstrening) i overkant av en time og jeg tok turen til Storo. Jeg er veldig glad for at jeg fikk EMT-søknaden godkjent for det var en del ting jeg virkelig trengte, blant annet mobillader og sjampo. Men jeg fikk også kjøpt meg blekingssett til å lage striper med i håret mitt!

Jeg sitter faktisk med blekingen i håret i skrivende stund og er utrolig spent på resultatet selv. Jeg gikk for Depend sin da det er den jeg har best erfaring med fra tidligere. Ikke gir den så mye skjær av oransje som bleking ofte gjør og ikke sliter den mer på håret mitt enn hva andre butikk-blekinger gjør. Åh, dette blir spennende!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

På EMT’en vurderte jeg å gå litt i klesbutikker for å kikke, men siden trangen til overspising var noe til stede valgte jeg å heller fokusere på å få med meg de tingene jeg skulle og så dra tilbake igjen. Siden jeg bare gjorde det var jeg også tilbake litt før tiden, noe som var greit for da rakk jeg å lande ordentlig før det var middag.

Det jeg kjøpte var altså: hårblekingssett til å lage striper med, q-tips, dusjsåpe, DIY handlenett (denne var strengt tatt ikke noe jeg absolutt trengte da..), sjampo, deodorant, truser, mobillader og et garnnøste til genseren jeg holder på med.

Er du spent på resultatet med håret mitt?

//Elise Amanda

Har dere hatt en fin helg? Jeg håper det♡ Helgen min har iallfall vært så grei som den kan være, tatt situasjonen i betraktning. Jeg har blant annet fått startet på en ny genser og denne gangen ble det en Sunday-genser hvor jeg bruker garnet fra den genseren jeg rekket opp + en hvit pjusketråd.

Jeg bruker mye tynnere pinner enn anbefalt, siden jeg ikke hadde anbefalt pinnestørrelse.  Derfor har jeg gått opp to størrelser i genseren og det tror jeg ender med en helt perfekt størrelse. Garnet jeg strikker med er av fargen sølvrosa i Drops Karisma og det vite pjuskegarnet har jeg byttet litt på Drops Melody (i vrangborden) og et tynnere hvitt pjuskegarn i resten av genseren.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Synes dere at jeg skriver for mye om strikking?

//Elise Amanda

UKENS OPPTUR: At jeg fortsatt er på RASP (mer om det lenger ned) og at jeg fikk nytt garn i posten.

UKENS ANTREKK: Igjen ble det kun postet ett antrekk, så det var ikke akkurat så veldig vanskelig å velge haha. Ukens antrekk er iallfall dette her og vil du se flere bilder av det klikker du HER.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

UKENS TANKE: At jeg må gi en normalvektig kropp en sjanse før jeg hater den allerede før jeg er der og at jeg ikke dør av å ha en normalvektig kropp. Herlighet, de spiseforstyrrede tankene er så spaca noen ganger. Men ja, jeg skal stå hele løpet ut nå. Ikke noe rett ned i vekt igjen så fort jeg kommer hjem, for det vinner man jo ikke akkurat på.

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: “Hvorfor føles det så fælt?” et innlegg du kan lese ved å klikke HER.

UKENS NEDTUR: At det ble vurdert tenkepause på meg, det var en skikkelig nedtur. Heldigvis klarte jeg å hente inn styrke jeg ikke en gang visste at jeg hadde, så jeg fikk hentet meg inn igjen.

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Innlegget hvor jeg viser dere mummitrollet jeg har heklet! Vil dere se enda flere bilder? Klikk HER isåfall. Dette er forresten det alle første jeg har heklet noen sinne, så jeg må nesten si meg veldig fornøyd.

UKENS SERIE: Jeg har begynt å se på en serie på Netflix som heter “You”. Den er ganske spesiell, men samtidig veldig spennende og den er også lett å følge med på. Ellers så ble jeg i går ivrig da jeg så at Viaplay har fått inn Barbie i nøtteknekkeren, Barbie som Rapunsel og Barbie i Svanesjøen, så gjett hvem som alt har sett de tre filmene da.. barndomsminner på høyt nivå!

UKENS FAVORITT-BILDE: Jeg er kanskje litt rar nå for det er jo ikke bildet i seg selv som er favoritt, men hva som er på bildet. Jeg har nemlig fått nytt garn i posten og seeee så fine farger! Flere bilder av hva jeg fikk i posten kan du se HER.

UKENS QUOTE: “Expose yourself to your deepest fear; after that, fear has no power.” ~Jim Morrison

UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg som i bunn og grunn handler om at det ikke er flaut å søke hjelp på nytt, men at det viser tegn på styrke. Innlegget heter “flaut å være tilbake på RASP igjen” og du finner det HER.

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amnanda

Jeg har følt veldig på det, at det er flaut å være tilbake igjen på RASP. Litt sånn “så godt klarte jeg meg hjemme liksom..” tanker. Følelsen av å komme tilbake med halen mellom beina. Jeg snakket faktisk med en av miljøpersonalet om akkurat dette og jeg prøver å ta til meg ordene hennes om at det ikke er noe å føle skam over eller føle seg flau over. For dette er jo en intensivenhet på maksimalt seks ukers innleggelse og jeg er ikke akkurat den første til å komme hit igjen, det var visst veldig vanlig siden behandlingstiden er så kort.

Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg føler at det er flaut å være tilbake, for egentlig er det jo bare tøft og modig av meg å ta opp kampen atter en gang. Jeg tror det ligger mer på det at jeg skammer meg over å ikke ha kommet lenger enn hva jeg har. For jeg skulle så gjerne, ja jeg skulle så gjerne ha vært tilnærmet frisk nå. Men så er jeg jo ikke det. Samtidig, så har jeg på flere områder kommet himla langt siden forrige innleggelse på intensivavdelingen. Det er ikke snakk om to skritt frem og to tilbake, men to skritt frem og et tilbake. Det går jo fremover, kanskje bare ikke så fort som hva jeg skulle ha ønsket.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg trodde en liten periode at jeg var knekt, at det var håpløst å skulle prøve å bli frisk. Men det er jo ikke det, det er bare den fæle ambivalensen som tuller med hodet mitt. Til tross for at jeg synes det var flaut å trappe opp her igjen for tredje gang, så gjorde jeg det. Til tross for at noen måltider er så vonde at jeg gråter meg gjennom dem, så fullfører jeg dem. Til tross for at selvhatet for egen kropp fyller hver celle i kroppen min gir jeg ikke opp. Ja, så føler jeg kanskje at det er litt flaut å være tilbake. Men det hadde vært enda mer flaut å bare skulle ha gitt opp.

//Elise Amanda

Endelig fikk jeg i går tatt en tur til strikkebutikken i nærheten, men de hadde dessverre ikke det garnet jeg var ute etter. Jeg kjøpte derfor et annet garn jeg mente kunne gå til nåværende prosjekt og jeg valgte riktig på farge, men tråden er litt tynnere enn garnet jeg skulle ha. Heldigvis gikk det greit så da fikk jeg fortsatt på prosjektet mitt!

Jeg fikk i dag hentet ut en pakke på post i butikk med garn jeg hadde bestilt og jeg er såååå fornøyd med fargene! Faktisk har jeg ikke helt bestemt meg hva jeg skal bruke det til ennå, men jeg har falt helt for drops Melody og det blir nok “signaturgarnet” mitt hihi.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

I tillegg til garn bestilte jeg denne elefanten her som er en pinnemåler, cm måler og trådkutter i ett. Ikke bare er den utrolig søt, men skikkelig praktisk i tillegg.

Så utetiden min i dag gikk altså til å hente denne pakka her og vi rakk det akkurat på de 30 minuttene utgang jeg har om dagen.

Vil dere se hva jeg holder på å strikke nå?

//Elise Amanda

God kveld! Nå sitter jeg i stua på avdelingen og ser på TV med noen andre, samtidig som jeg strikker på en genser. Jeg er ganske trøtt, så det blir nok tidlig kvelden på meg i dag, men enn så lenge tenkte jeg å gi dere et lite innblikk i noen av de tingene som fyller hodet mitt i kveld:

💭 Stå i dette her, ikke skriv deg ut, stå i det.

💭 Jeg savner Andreas så alt for mye og det er så fælt å skulle være borte fra hverandre så lenge.

💭 Fy søren som jeg har lyst på lakris!

💭 Jeg håper at selvhatet ble litt mindre etterhvert og at hodet begynner å henge med tilfriskningen av kroppen.

💭 Lurer på om det fungerer å strikke den genseren jeg strikker nå med det type garnet og den pinnestørrelsen jeg bruker.

💭 MGP i morgen, gleder meg!

💭 Jeg burde egentlig tøye litt, men jeg er trøtt så jeg tror nok jeg går for å sove istedenfor..

💭 Skulle ønske at spiseforstyrrelsen ikke hadde så mye makt over meg.

💭 Jeg skal gjøre mitt beste i morgen når jeg får servert en skikkelig trigger-food til det ene måltidet.

💭 Håper vi får til å dra på Storo i morgen så jeg får handlet inn det jeg trenger!

💭 Gleder meg til å få hentet en pakke med garn på posten i morgen!

💭 Jeg får lov til å bli normalvektig jeg også. Pust, det er helt trygt.

Hva tenker du på i kveld?

//Elise Amanda

Først og fremst: god helg til dere! Jeg har ingen spesielle planer for helgen annet enn å se MGP i morgen, men jeg håper å få til en liten tur til Storo-senteret da jeg trenger en del ting fra normal. Ting jeg egentlig burde ha kjøpt inn før innleggelsen, men så langt kom jeg visst ikke haha. Sjampoen min rekker vel til en til hårvask og det er en del andre ting jeg er tomme for også. Jeg glemte i tillegg leppepomaden min hjemme, noe som er kriiiiise, da leppene mine er så tørre og sprukne. Heldigvis er det et apotek her på sykehuset, så om jeg ikke får dratt på Storo i morgen får jeg iallfall ordnet med leppepomade.

Dette antrekket er ganske så svart og enkelt, men det er likevel skikkelig meg. Fy søren som jeg er glad i den skipper-lua mi hehe. Den har vært med på mange antrekksbilder, den.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Angsten setter seg som muskelknuter i kroppen, noe som faktisk er relativt smertefult. Dessuten er jeg litt dårlig på å puste når ting er vondt og vanskelig, så jeg har begynt med litt Yin yoga for meg selv på rommet. Det er godt for både sjel og kropp. Jeg har også blitt litt stivere i kroppen i det siste, grunnet sløvhet med tøyingen. Så da er vi her atter en gang med tøying og Yin yoga haha.

Kanskje jeg skal få tatt noen før og etter-bilder? Det er jo alltid morsomt å se. Under her ser dere et lite utvalg av noen av strekkene jeg pleier å ta. I skrivende øyeblikk sitter jeg i hviletid i stua og ser på 71 grader nord kjendis og det er så spennende! Men så fort hviletiden er over blir det litt Yin yoga på meg før jeg tar kvelden.

Er du myk og er du flink til å tøye?

//Elise Amanda