UKENS OPPTUR: At jeg ikke har dratt hjem og at jeg ikke har gitt meg, for herlighet som det har fristet! Flere ganger om dagen hver eneste dag denne uken har jeg ville gi helt opp, tenkt at dette her blir for tøft. Men jeg har likevel klart å bli, til tross for hvor vanskelig denne uken her har vært og jeg er så stolt over meg selv! Det har krevd så himla mye, men jeg har klart det!

UKENS ANTREKK: Hmm jeg tror nok at det blir DETTE antrekket! Jeg postet jo kun tre antrekk denne uken, så det var ikke så mye å velge i akkurat. Eller vent.. kanskje det er antrekket jeg postet i går som er favoritten.. vanskelig å velge haha!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

UKENS TANKE: Klarer jeg å holde ut dette? Klarer jeg å stå imot når hodet mitt skriker at jeg må dra? Når hodet mitt konstant prøver å overbevise meg om at dette her er feil og at jeg ikke kan gå opp i vekt, koste hva det koste vil. Er det virkelig verdt det? Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette, når det er så vondt? Kan jeg klare dette? Kommer jeg også til å få bli frisk? Er dette det riktige opplegget for meg?

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Litt “juks” da dette ble postet søndag forrige uke, men det er likevel en uke siden så jeg velger å ta det med. Innlegget kan du lese HER og det handler om når man ikke vet hvordan man skal håndtere ting. Selv om jeg har mange verktøy å bruke så faller jeg likevel til å “håndtere” ting med bulimi, gang på gang..

UKENS NEDTUR: At behandlingen så langt ikke har gått så bra som jeg hadde håpet på og at dette her er mye tøffere å gjennomgå enn jeg husket. Jeg trodde jo selvfølgelig ikke at det skulle være lett, jeg husket bare ikke at det var så vanskelig og vondt.

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Nooo, denne uken postet jeg jo en DIY polaroidbildevegg uten polaroidkamera og et innlegg om bullet journal for september. Jeg tror nesten at jeg må gå for bullet journal altså.. men innlegget om bildeveggen kan du se ved å klikke HER og innlegget til bullet journal kan du se ved å klikke HER.

UKENS SERIE: Endelig kommer det noe nytt på dette punktet, men denne gangen blir det jo vanskelig å velge! Men det blir nok “Skal vi danse” altså, det liker jeg så godt og jeg er så glad for at det endelig har begynt å gå! Jeg har sittet som limt de to gangene det har gått til nå hihi. Og jeg har nok mine favoritter allerede!

UKENS FAVORITT-BILDE: Bildene fra bryllupet til Elisabeth og Eivind! Vil du se resten av bildene kan du klikke HER. De var så fine atte og det ble så mange fine bilder fra den dagen!

UKENS SANG: Billie Eilish ft Khalid – lovely

UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg som handler om ambivalensen jeg og mange andre med en spiseforstyrrelse konstant går gjennom. Men også om viktigheten av å ikke gi seg, selv om ambivalensen stormer som verst. Innlegget finner du ved å klikke HER.

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amanda

Oi oi oi, det har skjedd mye denne uken kan dere tro! Det har gått så mye opp og ned at jeg har følt at jeg har sittet i en berg-og-dalbane konstant. La oss begynne med det positive, da dere! For til tross for mange nederlag har det vært en del positive ting også. Overspisings og oppkastepisoder har blitt redusert en god del. I tillegg har jeg utfordret meg en god del og jeg har også klart å gjennomføre utrolig tøffe og vanskelige ting. Men den største seieren er vel det at jeg har holdt ut.

Jeg kan også fortelle dere om en hendelse i dag som jeg er veldig stolt over: jeg var en tur på Storo og skulle inn på en matbutikk for å kjøpe en bok i en serie jeg liker. Trangen kom over meg og jeg gikk inn i modus.. kjøpte med meg en energidrikke og smågodt, som jeg planla å innta på vei til å kjøpe pizza som jeg da skulle overspise på. Jeg spiste opp smågodtet og nærmet meg pizza-stedet. Men trangen var ikke overveldende, til tross for at den var svært sterk, så jeg klarte å ta noen runder meg meg selv. Jeg tekstet også avdelingen og snakket med Andreas på telefonen. Og vet dere hva!? Jeg klarte å la det være med smågodtet! Det er jeg kjempestolt over! Det var ekstra utfordrende å gå rett til lunsj da jeg kom tilbake, men det hjalp å ta en prat og så gikk jeg søren meg rett i lunsj! Elise Amanda 1 poeng – SF 0 poeng!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men så til det negative. Jeg har hatt en god del glipper og overspist etterfulgt av oppkast flere ganger, noe jeg skammer meg over. Det føles også skikkelig fælt å ikke klare å følge programmet og glippe opp flere ganger. Man er jo så og si overlatt til seg selv utenom måltider på dagenheten og dessverre er bulimien så sterk at den har tatt kontroll. Jeg har også følt mye på at jeg ikke helt passer inn i opplegget på dagenheten, da jeg burde hatt mye mer kontroll selv for å få utbytte av den type behandling. Tiden så langt har også vært preget av flere panikkangst-anfall og i går hadde jeg et anfall som varte i nærmere to timer. Det er så fælt og det tærer så på kroppen at jeg sov i mange mange timer etter anfallet var ferdig.

Det forventes også at man klarer å gjennomføre behandlingen uten å få slike reaksjoner, men jeg kan dessverre ikke hjelpe. Når ting blir veldig veldig vanskelig handler jeg på autopilot og angsten tar overhånd. Det forventes også at man klarer å ikke overspise/kaste opp, men akkurat der er spiseforstyrrelsen min så sterk nå at jeg ikke klarer alt egenansvaret uten å tulle det til..

På mandag skal jeg ha et samarbeidsmøte mellom dagenheten og intensiven for å finne ut hva vi skal gjøre. Det eneste jeg vet er at jeg kommer til å legge vekt på at jeg trenger strengere rammer frem til jeg får nok kontroll selv til å ha en sjanse til å håndtere en del ting på egenhånd.

Hva synes dere om slike ærlige oppdateringer?

//Elise Amanda

God helg folkens! I dag har jeg vært en tur på Storo alene, men litt om hvordan det gikk tenkte jeg å fortelle dere om i kveld. Da får dere også vite litt om hvordan denne uken egentlig har gått også, for det har gått veldig mye opp og ned. Nå derimot har jeg svart på spørsmålene dere har stilt meg + dere får se dagens antrekk. Det ble veldig mye svart, til og med undertøyet mitt er svart hahah! Men jeg synes likevel det ble stilig da det er mange forskjellige teksturer: pjuskete jakke, fake skinnboots, svart jeans, bomullsgenser, fløyelsstrikk og fake lærveske.

Litt dumt spørsmål, men hva går selvstudien ut på? Det er ikke et dumt spørsmål, for jeg lurer nesten på det selv hehe. Men det vi gjør når på det tidspunktet er alt fra å skrive, ha behandlingstime, slappe av med forskjellige rolige aktiviteter (se på tv, strikke, lese osv) og man kan også ta seg en tur ut.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva er favoritt godteriet ditt (eller topp 3 om det er bedre?)? Åhhh jeg eeeelsker godteri! Det aller aller beste jeg vet er smågodt, så svarer på smågodtbiter. Nummer en er vel alt med lakrissmak haha, nummer to er nok sur diamant og nummer tre er vel marsipan-hval. Det er sååå vanskelig å velge, det er så mye godt! Candy King har forøvrig det beste smågodtet!

Vet ikke om du har skrevet på det før, men har du søsken? Det har jeg, noe som er veldig hyggelig! Jeg har en lillebror, en stelillesøster og en stestorebror.

Liker du høsten? Og er du typen som gleder seg til jul lenge i forveien? Jeg er veldig glad i høsten og alt som bringer med! Strikkagensere, te, kvelder med en god bok mens jeg sitter tullet inn i et teppe og alle de fine fargene. Det spørsmålet om jul må jeg nesten le litt av fordi JA. Jeg gleder meg så lenge i forveien at de rundt meg blir totalt oppgitt. Jeg er det menneske som begynner å høre på julemusikk i starten av oktober og begynner å planlegge diverse ting allerede i slutten av september. Liker jul, for å si det sånn!

Du er så sykt fin😍 og virker som en sykt herlig jente, håper vi kan bli venner💕 Åhh godeste du, lige så og så absolutt! Gleeeder meg til du mest sannsynlig flytter litt nærmere meg hihi.

Når mista du jomfrudommen? Da jeg var klar for det😜

Hvor mye må du gå opp i uka? De har jo et minstekrav her på dagenheten, men de har ikke fortalt meg spesifikt hva mitt minstekrav er. Vektoppgangen nå er godt innen for det og på nåværende tidspunkt er jeg på stabiliseringskostplan og går opp nok av det..

Hva skjer om du NEKTER å følge b/p-trangen og heller gjør noe annet? Det klarer jeg ikke. Jeg prøver alltid å gjøre noe annet, men gir alltid etter. De gangene jeg har blitt stoppet fysisk fra å overspise har jeg hylt og skreket mens tårene har sprutet samtidig som jeg har prøvd å gjøre alt i min makt for å få tak i mat. Ganske fælt i grunn..

Hva er det beste og verste med Mona Marlene? Det beste er hvor gøy det er å være med henne og hvor mye hun bryr seg om de rundt seg. Det verste er nok at hun dessverre er en del nedfor noen ganger.

Hvilke smaker på næringsdrikker liker du best? Jeg er litt rar for de fleste foretrekker sjokolade, men selv liker jeg best jordbær. Sånn er jeg i alt, jeg liker også jordbærsmak best på is, melk, milkshake osv. Sitron tror jeg kommer på en god nummer to iallfall.

Har du havnet i noe gjeld som følge av bulimien og alle pengene som brukes på mat? Veeel gjeld og gjeld. Jeg er i grunn ganske flink med penger og betaler alltid regningene mine i god tid. Men da jeg skulle få stipend+lån fra lånekassen søkte jeg om litt lån på si for å dekke matutgiftene mine.. Jeg holder på å betale ned det nå da:) Ellers har jeg ingenting, heldigvis!

Hva synes du om antrekket og lurer du på noe mer?

//Elise Amanda

Nå er det jo helg som vil si at det ikke er dagenheten før mandag igjen og helgen skal derfor tilbringes på RASP intensiv. Det er den avdelingen jeg var på sist jeg var innlagt på RASP. Det som er veldig greit med å være her er at jeg da ikke står helt alene i helgen og at jeg fra før av kjenner personalet, rutinene og avdelingen. Det gjør det litt tryggere. Jeg føler at jeg ikke har særlig kontroll enda og om jeg skulle vært hjemme hadde jeg nok brukt helgen til sykdom, dessverre. Jeg skal heldigvis få permisjoner etterhvert så fort jeg har litt mer kontroll. Men det er viktig å ta skritt gradvis slik at jeg får oppleve mestring, men samtidig får prøvd meg selv.

Denne helgen har jeg ingen spesifikke planer, men jeg tenker på å kanskje ta meg en tur til Storo i morgen for å titte litt. Jeg har jo fri utgang, noe som både er godt og vondt. Fri utgang mens jeg har vært innlagt har jeg vel ikke hatt siden jeg gikk i 10.klasse, men deilig er det! Så lenge jeg ikke bruker den til å gjøre dumme ting. Ellers skal jeg jobbe en del med tankene mine og motivasjon. Det er så vanskelig å beholde motivasjonen når man står midt i det vanskelige og vonde. Antrekket her er forresten ikke fra denne uken, jeg hadde bare glemt å vise dere det.

Hva synes du om antrekket og hva er dine planer for helgen?

//Elise Amanda

Nå som jeg har gått en uke på dagenheten har jeg jo fått et førsteinntrykk av opplegget. Dette er jo som sagt førsteinntrykk bare, for det er jo begrenset hva slags innrykk man kan få etter kun en uke. Behandlingsformen heter CBT-E behandling. Jeg trodde jeg ikke hadde vært borti slik type behandling før, men etter en uke innser jeg at jeg faktisk har det tidligere. Jeg startet i tillegg rett på trinn 2 som vil si dagenheten hvor man da er fra kl 08.00-16.00 hver dag og har alle måltider utenom mellommåltid og kveldsmat der. Vanligvis starter man på trinn 1 som vil si samtaler på dagenheten, men jeg startet da altså rett på trinn 2. Dette er noe som blir sagt om behandlingsformen:

-CBT er en effektive behandlingsform for bulimi

-Enkeltstudier som har demonstrert at CBT-E kan behandle både bulimi, anoreksi og andre former for SF (Fairburn, 2009, 2013; Byrne 2011)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

-CBT-E: Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Det er mye ansvar lagt over på pasientene og registreringsskjemaer blir hyppig brukt. I registreringsskjemaene registrerer man blant annet måltider/hva man spiser og følelser som dukker opp. Det vil si at jeg til hvert måltid har med meg et slikt skjema som jeg bruker under måltidet. Siden jeg følger kostplanen til dagenheten trenger jeg ikke skrive nøyaktig hva jeg spiser, men skriver bare feks “frokost”, “lunsj” osv. Det er også viktig å ikke bare registrere negative følelser, men også motfølelser (friske) til de negative.

Selve programmet synes jeg egentlig er veldig bra om man er i stand til å ta så mye egenansvar som kreves og har nok kontroll selv til å ta de riktige valgene når man ikke har støtte rundt seg (altså uten om måltider og etter klokken 16.00). Man er en god del overlatt til seg selv mellom måltidene og man oppfordres til å skrive om man har det vanskelig, men hvis man trenger så er det behandlere på dagenheten man bare kan banke på døren til om man trenger en prat.

Timeplanen er egentlig ikke så annerledes enn intensivavdelingen. Likevel er det store forskjeller mellom de forskjellige programmene, men det kan jeg lage et eget innlegg om siden. Jeg tenkte at det kan jo være nyttig for noen som vurderer å søke seg inn å vite litt mer om det og om forskjellene/likhetene. Under her får dere iallfall se hvordan ukeplanen ser ut på dagenheten.

Vil dere høre mer om behandlingsformen, hvordan jeg responderer på den og lignende?

//Elise Amanda

Dere har sikkert sett bilder av fine vegger prydet med polaroidbilder? Enten bilder som er festet opp en og en eller hengt opp i tråder. Slike bildevegger er så utrolig koselige, spesielt om man fyller opp veggen med gode minner. Selv har jeg veldig lyst på et polaroidkamera, men det har jeg dessverre ikke råd til. Noe annet jeg hadde veldig lyst på var en slik bildevegg, så da fant jeg en løsning på det og det er dette jeg skal vise dere hvordan dere kan få til på 1-2-3 uten et polaroidkamera!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fant frem noen bilder jeg ønsket å bruke og brukte nettsiden befunky.com til å lage en ramme rundt bildene. Nå i ettertid ser jeg at jeg ikke traff helt på polaroidfassongen da bildene ble i en litt annen fasong da jeg skrev dem ut, men det ble da fint likevel. Ellers trenger man hyssing, binders og en mobiltelefon. Hvorfor mobiltelefon? Jo, nå skal du høre!

Flere telefonkiosker tilbyr nå å skrive ut bilder direkte fra mobil, noe som er perfekt om du er lik meg og gjerne vil gjøre ting med en gang når du først skal gjøre dem hihi. Så jeg lastet derfor bildene over til mobil og så dro jeg til en mobilkiosk for å skrive dem ut, noe som tok rundt 6 minutter. Jeg klippet i ettertid litt av kanten nederst av og så er det bare å henge opp! Hadde jeg hatt mer skoletyggis hadde jeg gått for kun det, siden det ble finest. Dessverre hadde jeg ikke det, så det ble teip.

Hvordan synes du at det ble? Og synes du det er gøy med DIY-innlegg?

//Elise Amanda

Nå holdt jeg på å starte innlegget med “hello bitches”, men det var ikke særlig hyggelig haha. Det bare falt meg inn av en eller annen grunn og ikke spør hvorfor, for jeg aner virkelig ikke. Så jeg går heller for den klassiske: heisann sveisann! Forrige gang og egentlig alle andre ganger også hvor jeg har blitt innlagt har det vært mange som har lurt på forskjellige ting, derfor tenkte jeg at dere kan få stille de spørsmålene dere lurer på her, så samler jeg dem opp og svarer i et eget innlegg på fredag neste uke eller i starten av neste uke hvis det kommer inn mange.

I samme slengen får dere også se noen bilder av verdens kuleste moped, altså min haha. Dessverre ble den forsøkt stjelt for noen år siden og tenningslåsen er ødelagt, ellers hadde jeg kjørt rundt på den fremdeles. Jeg har et håp om å få fikset den opp, men det var visst ikke bare bare.. og jeg vil liksom ikke selge den heller da jeg trives med den og jeg heller ikke har billappen. Dere får også se den fine genseren jeg fikk av min ene tante i bursdagsgave!

Hva lurer du på til ukens spørsmålsrunde?

//Elise Amanda

Etter at blogg.no byttet plattform ble det store endringer. De som leste blogger la ikke så mye merke til det, men for oss som blogger ble så og si alt nytt. Jeg er nå svært fornøyd med de nye endringene, utenom at man ikke lenger kan følge bloggere og få opp i feeden når de har postet innlegg. En annen endring som jeg synes er litt synd er at man ikke kan endre designet sitt, annet enn å endre toppbilde. Noe nytt med toppbilde er også at man heller ikke kan velge størrelse selv, da det ikke går an å kode design lenger. Men utenom disse tingene er jeg veldig fornøyd!

På den nye plattformen måtte man da altså ha et toppbilde i den størrelsen jeg har nå og jeg tenkte å vise dere toppbildene jeg har hatt etter at blogg.no byttet plattform! For min del ser jeg stor utvikling for å si det sånn! Jeg gleder meg til å ta et nytt litt mer høstlig bilde etterhvert, for jeg liker å ha et toppbilde som står til årstiden. Så her får dere altså se mine toppbilder, fra det eldste til det nyeste. Noe dere for så vidt forhåpentligvis egentlig forstod selv hehe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Haha oi.. joda, la meg forklare: bilde jeg hadde før funket ikke, så dette ble et nødbilde laget i full fart for å passe den nye størrelsen og den aktuelle årstiden. Alt for mange forstyrrelser i bakgrunnen spør du meg!

Og siden jeg ikke ble fornøyd ble det nød-toppbilde nummer to.. altså tre antrekk satt sammen til et toppbilde. Det ser ikke spesielt bra ut, likevel var det mye bedre enn det første!

Se her ja, dette fungerer! Jeg digger faktisk dette og jeg tror at det er min favoritt! Fargene, lyset og alt! Man får med bakgrunnen uten at den er forstyrrende og bildet egner seg til et toppbilde.

Men så ble det vår og bildet med snø måtte byttes ut.. dette her ble også sånn halvveis nødløsning da dette er fra et antrekksinnlegg, samtidig så funket det. Vårlig bakgrunn og et bilde som ikke var rotete.

Så kom sommeren og jeg og ei venninne dro en tur til botanisk hage i Oslo. Der var det mange fine blomster der og selvfølgelig måtte ett av bildene som ble tatt der bli et nytt toppbilde! Dette bildet synes jeg er en veldig god nummer to!

Og så det jeg har nå! Etter å ha hatt det andre bilde i veldig mange måneder synes jeg at jeg trengte noe nytt. Litt forstyrrende bakgrunn helt øverst, men ikke så mye at det ødelegger bildet. Dette er nok min favoritt nummer tre.

Hvilket synes du var finest? Og har du noen idè til høst-toppbilde?

//Elise Amanda

Jeg skulle ønske at ambivalensen ikke rev så sterkt i meg. Når det kommer til bulimien er jeg 100% klar for å gi slipp, bortsett fra alle de gangene trangen står på som verst og jeg bare MÅ ha mat (100% right..). Da er det kun det som står i hodet mitt og fornuften forsvinner. “Bare en gang til, så skal jeg ikke gjøre det igjen” eller “ja ja, da gitt det skit i dag, så da kan det like så gjerne gå skit resten av dagen så kan jeg heller prøve å komme på bedre spor i morgen, dagen er uansett ødelagt” er eksempler på ting jeg ofte sier til meg selv. Ting blir ofte litt svart/hvitt dessverre.

Men så er jeg jo egentlig helt klar på å gi slipp, for 100% er jo alt. Det er det som gjør så vondt. At selv om jeg virkelig vil, så styrer spiseforstyrrelsen så mye som det den gjør. Jeg vil jo egentlig ikke drive på slik jeg driver på, men når jeg kommer i overspisingsmodus mister jeg alt av rasjonelle tanker og faller i bulimiens skarpe klør. “Èn gang til, det gjør vel ikke noe?” jo det gjør det, så lenge èn gang til blir enda en gang og enda en gang og enda en gang. Selv om jeg egentlig ikke vil, men så er det likevel ingenting jeg vil mer akkurat der og da.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når det kommer til spiseforstyrrelse generelt sett vipper jeg hele tiden mellom å ville bli helt frisk og å ikke tørre. Eller, det er jo den klassiske “vil bli frisk, men vil ikke opp i vekt”. Men hvis jeg hadde vært frisk så hadde jeg jo ikke hatt noe problem med å måtte gå opp til en normalvekt, hadde jeg vel? I mange år prøvde jeg å argumentere mot at jeg skulle opp i vekt, jeg kunne ikke forstå at det skulle være så viktig. Nå er jeg heldigvis i stand til å tenke litt mer rasjonelt og jeg forstår at jeg må akseptere at vektoppgang er for meg en del av prosessen med å skulle bli frisk. Men det gjør det ikke lett av den grunn.

Jeg tror noe av problemet ligger i at jeg på en måte har definert meg så mye etter kroppen min. Hvem er jeg som normalvektig? Hvem er jeg i det hele tatt som frisk? Jeg er redd hele min verden skal falle i grus om jeg tar steget og vipper over i normalvekt. Jeg er så redd, så redd. Hvorfor skal dette gjøre så vondt? Er det virkelig verdt det? Men er det virkelig verdt å leve slik jeg gjør nå bare for å opprettholde en undervektig kropp? Er det virkelig verdt å ofte alt jeg ønsker å gjøre her i livet bare for det? Det er jo egentlig ikke det, samtidig så er det noe i meg som sier at det er det.

Daglig kjemper jeg mot ambivalensen, en av mine største fiender. Jeg blir hvisket i det ene øret at å bli frisk er det som betyr noe, samtidig som jeg blir hvisket i det andre øret at å være undervektig er det som betyr noe. Jeg blir hvisket i det ene øret at jeg må kjempe i mot, samtidig som jeg blir hvisket i det andre øret at det finnes så mye deilig mat jeg kan fråtse i, selv uten å gå opp i vekt. Jeg blir hvisket i det ene øret at normalvekt er bra, samtidig som jeg blir visket i det andre øret at jeg ikke kan tillate meg å leve med en normalvekt. Jeg blir hvisket i det ene øret at jeg er fin nok som jeg er, samtidig som jeg blir hvisket i det andre øret at jeg er styggere enn styggest. Jeg blir hvisket i det ene øret at jeg selv har kontroll over mitt eget liv, samtidig som jeg blir hvisket i det andre øret at spiseforstyrrelsen er det eneste forsvaret som har sterke nok krigere til å overleve denne krigen.

Gang slike tanker med hundre og legg gjerne til hundre tanker til i samme stil og du får et lite innblikk av hva hodet mitt går gjennom konstant. Konstant. Jeg får så og si aldri fred. Denne ambivalensen altså.. alt hadde vært så mye lettere enn den. Men som et klokt menneske en gang sa til meg: “hvis ikke spiseforstyrrelsen din hadde gitt deg noe så hadde du ikke tviholdt på den så sterkt”. Og der ligger det, grunnen til at det for meg er så vanskelig å skulle ta de friske valgene: spiseforstyrrelsen gir meg noe. Den gir meg en måte å håndtere noe vondt på og den gir meg en tåkete slør som dekker over det vonde slik at jeg ikke trenger å føle det like sterkt.

Men ikke misforstå: jeg vil bli frisk, jeg bare vil ikke. Jeg tør å bli frisk, jeg tør bare ikke. Så enkelt, så komplisert. Spiseforstyrrelsen er mitt forsvar i en krig som ikke kan bli vunnet, for jeg er den som står på begge sidene og kjemper mot meg selv.

//Elise Amanda

Endelig er det på tide å vise dere bryllupsbildene fra bryllupet til Elisabeth og Eivind! Som jeg skrev tidligere ville jeg vente noen dager, da jeg synes at bryllupsparet skal få lov til å poste bilder fra bryllupet sitt først. Tenk, Elisabeth og jeg har vært venner i 8 år nå og vi har delt så mye sammen og fulgt hverandre i så mange år, gjennom godt og vondt. Så å få være tilstede i dette store øyeblikket i livet hennes betydde veldig mye for meg! Det var en utrolig rørende dag og jeg er så glad på hennes vegne!

Elisabeth og Eivind hadde leid inn en profesjonell fotograf, men jeg ville så gjerne ta noen bilder jeg også. Både fordi jeg er veldig glad i Elisabeth, men også fordi det er fin trening for meg når det kommer til fotografering. Og siden jeg ikke hadde mulighet til å være med utover kvelden var det fint å tilbringe de timene som fotograferingen tok med henne i tillegg<3 Det var også veldig hyggelig å se familien hennes igjen og det så ut som at moren hennes og jeg hadde planlagt antrekk sammen, vi matchet nemlig veldig hihi!

Hva synes du om bildene?

//Elise Amanda