NÅR EN ORDFØRER ULOVLIG PUBLISERER BILDER AV UNGE

Helt ærlig, jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Jeg er så sjokkert, frustrert og oppgitt at jeg skjelver. At Unge Venstre sin ruspolitikk har vært oppe til debatt en god del de siste dagene har nok de fleste fått med seg. Og det er helt lov til å være uenig, men å skulle nekte unge mennesker å bruke ytringsfriheten sin synes jeg ikke er greit. Noe det også har vært debatt rundt etter at politiet nektet Unge Venstre å fremme sin ruspolitikk på noen skolen (noe justisministeren bekrefter ikke er lov, så den debatten føler jeg man egentlig bare kan legge død). Jeg har tidligere forklart litt rundt «legalize it» som dere kan lese HER, for det er ikke helt dette som er poenget med dette innlegget, men jeg velger likevel å linke til det. Poenget med dette innlegget er å fortelle hvordan man ikke skal gå frem om man er uenig i politikk.

En ordfører(!!) valgte i går å legge ut et gjenkjennbart bilde på FaceBook av noen medlemmer av Unge Venstre som deltok i skolevalgkampen. Vi snakker et voksent menneske som attpåtil er ordfører som velger å publisere et gjenkjennbart bilde av ungdommer uten samtykke og samtidig ikke skiller på sak og person. Ordføreren har blitt bedt om å fjerne bildet, men velger likevel å ikke gjøre det og henviser til at det er et situasjonsbilde og derfor lovlig.

Men hva sier datatilsynet? Jo: “Hvis det oppstår en konflikt, er det den som har delt bildene eller filmen som må bevise at et gyldig samtykke virkelig er gitt. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig (tydelig) og informert (hva skal bildene brukes til).” Dermed må han faktisk slette bildet, noe han nekter å etterkomme.

En ordfører for meg skal ikke fremme ulovlig bildedeling av unge, men fremme personvernloven. En ordfører for meg skal heller ikke henge ut mennesker på Internett, men heller ta en saklig debatt om man er uenig i andre partier sin politikk. En ordfører for meg skal klare å skille mellom sak og person. Spesielt rystende er det at mange av Unge Venstre sine medlemmer er under 18 år gamle og derfor blir regnet som barn, uten at det er tatt noe ekstra hensyn til dette.

Jeg håper inderlig han sletter bildet og kommer med en saftig unnskyldning, det er det miste han kan gjøre. Dette er nemlig å gå LANGT over streken for hvordan man opptrer som politiker, spesielt som ordfører. At det er en ordfører topper virkelig hele kransekaka. Svært mange har sagt ifra om at dette ikke er greit og at han må slette bildet, inkludert meg selv. Men det ser ikke ut til at det nytter. Jeg håper dette blir tatt tak i for jeg vet at for min del er det ikke slik jeg ønsker at en valgkamp skal foregå.

 

 

Hva er dine tanker rundt dette?

 

//Elise Amanda

ANTREKK + SPØRSMÅLSRUNDE

I går hadde jeg hovedansvar for å arrangere et politisk møte om ruspolitikk og det ble et veldig spennende møte med mennesker som var veldig engasjerte. God stemning også, så jeg vil si at møtet ble vellykket! Før møtet tok vi noen bilder av oss i styret som var tilstede og da benyttet jeg muligheten til å spørre han som tok bilder om han kunne ta noen antrekksbilder raskt av meg hihi. Et ganske basic antrekk, men likevel: ikke sååå kjedelig likevel.

Men over til det innlegget skulle handle om! Jeg kjører igang med en ny spørsmålsrunde! Jeg har alt fått inn en del spørsmål på Instagram, men ikke alle dere som leser bloggen min følger meg der, så jeg gir dere en sjanse til å stille spørsmål her også! Så er det noe du lurer på? Spør i vei! Svarene kommer ut på fredag.

 

 

 

takk til Alex for bildene!

 

 

Noe du lurer på til denne ukens spørsmålsrunde?

 

//Elise Amanda

JEG HAR BURSDAG!

Gjett hvem som fyller 23 år i dag da?! Retorisk spørsmål lang vei det her haha. Men wow, jeg kan nesten ikke fatte det! Jeg føler meg som en blanding av å være 16 år og 90 år, om man kan si det sånn. Til anledningen av min egen bursdag måtte det jo bli tatt noen bursdagsbilder, så de får dere se her. Planene for dagen er fremdeles litt usikre, men en fin dag skal det nok bli.

I min familie på mor-siden så feirer vi alltid bursdag, uavhengig om man blir 7 år, 30 år eller 72 år. Jeg synes dette er utrolig koselig for da samles familien og det er nok også litt av derfor vi er så nære. Vi er heller ikke supermange og noen som har bursdag rett ved hverandre feirer ofte sammen også. En utrolig koselig tradisjon, så selvfølgelig måtte jeg feire jeg også! Feiringen hadde jeg på søndag, men jeg ville vente med å dele bilder til i dag siden det er i dag jeg faktisk har bursdag. Det ble et hyggelig selskap og det virket som at alle andre også hygget seg. Jeg gjorde iallfall det!


Gavene jeg fikk av familien min<3 Jeg fikk lyslenke, to duftlys, ansiktsmasker, morgenkåpe, en genser, strikkepakker til genser og til sjal + pannebånd og jeg fikk penger. Satte utrolig stor pris på det!<33

Hahah altså bursdagsbildene ble ikke vellykkede, for å si det sånn! Men hei, ikke alle bilder kan man bli heldig med, eller hva?

Det ble dekket langbord i stua med mange forskjellige bord, litt av sjarmen det, eller hva? Hahah. Vi serverte forresten sjokoladekake, frukt, iskaker, is med sjokoladepulver, rullekake, chips, suksessterte, brus og kaffe:)

 

 

 

 

//Elise Amanda

SPISE UTE MED EN SPISEFORSTYRRELSE

Det er nok noen som lurer på hvordan det er å spise ute på restaurant når man han en spiseforstyrrelse. Jeg kan selvfølgelig ikke svare for alle, men jeg skal svare for meg selv. Hvordan det er for meg og med min type spiseforstyrrelse for meg å skulle spise ute på restaurant. For å skulle spise ute er nok noe de fleste ser på som utelukkende positivt, men for min del er det mye mer stressende og utfordrende enn det er hyggelig, for å være ærlig.

Som om det ikke er utfordrende nok fra før av for meg å spise ute (vegetarianer med cøliaki.. herlig kombo..) så gjør spiseforstyrrelsen det tusen ganger vanskeligere. Først med tanke på cøliakien, for ikke alle steder er like flinke til å tilberede glutenfritt. Så jeg sitter ofte med spørsmål om jeg kommer til å bli dårlig, om de har forstått hvor nøye de faktisk må være. Menyer må alltid sjekkes på forhånd, ikke bare på grunn av spiseforstyrrelsen, men også for å se om de har noe jeg faktisk kan spise med tanke på at jeg er vegetarianer og har cøliaki.

Mattilbudet er ofte begrenset for min del, så hva om de få tingene jeg faktisk kan spise ikke føles trygt nok ut? Om det er mat som er typisk overspisingsmat for min del så går det som regel rett vest.. jeg spiser opp maten min og så stikker jeg for å finne mer mat jeg kan spise. Eller stappe i meg, om du vil, da det er en mer realistisk beskrivelse. Ikke så veldig kult, om noen måtte være i tvil. Når bulimitrangen slår til føler jeg meg maktesløs. Jeg klarer rett og slett ikke å stå i mot. Om jeg måtte ha gikk fra meg armen min for å få mer mat hadde jeg nok gjort det der og da uten å tvile, så sterk er den trangen.

Men noen ganger går det bra. Hvis trangen ikke er så til stede eller hvis jeg føler maten er passe (uten å kunne forklare hva det nå måtte være, det er vel mer en følelse). Men hvis jeg skal være helt sikker på å ikke drite meg ut må jeg heller gå for næringsdrikker. Samtidig er det passe flaut å måtte dra opp det når man er ute. Det synliggjør sykdommen så mye mer føler jeg, selv om det finnes hundrevis av grunner til at folk trenger næringsdrikker.

Jeg kan også bli veldig stresset om ting ikke blir som jeg har planlagt eller sett for meg. Den første dagen vi var i Polen blant annet og skulle spise ute ble jeg veldig stresset. Vi fant ikke noe jeg kunne spise og jeg følte at alle øynene ble rettet mot meg. Dette stresset meg da enda mer og jeg begynte å gråte og ville egentlig bare gjemme meg på rommet. Heldigvis fikk mamma og Andreas roet meg litt ned og vi fant en halvveis løsning. Men slike situasjoner hvor ting ikke går så bra når jeg skal spise ute er dessverre regelen og ikke unntaket. Så det er ikke bare bare å skulle spise ute..

 

 

Hva synes dere om slike innlegg hvor jeg forteller litt om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse?

 

//Elise Amanda

En fungerende ruspolitikk – NÅ

Snart er det valg, det vil si at Unge Venstre og mange andre ungdomspartier er å se på videregående skoler i hele landet, også i Larvik og Sandefjord. Det har vært stor debatt rundt Unge Venstre sin roll up «legalize it» de siste dagene og jeg forstår forvirringen. Det handler ikke om at barn og unge skal fly rundt og røyke hasj i tide og utide, det handler om at vi som samfunn har et ansvar.

Krigen mot narkotika har feilet, det er ingen tvil om det. Regulering av milde narkotiske stoffer vil gi bedre kontroll over de i dag illegale markedene og bidra til å slå beina under kartellvirksomhet og terrororganisasjoner som finansierer virksomheten gjennom produksjon og salg av narkotiske stoffer.

Det vil i tillegg gjøre det tryggere å kunne kjøpe milde narkotiske stoffer i regulerte former som man vet hva inneholder. Det kan sammenlignes litt med vinmonopolet, der vet du hva du kjøper og det er regulering av hvem som får kjøpe. Selvfølgelig kan du kjøpe sprit svart også, akkurat det samme som du kan med milde narkotiske stoffer. Men de fleste velger vinmonopolet fremfor det svarte alkoholmarkedet. Tryggere og mer regulert. Portugal legaliserte milde narkotiske stoffer. Resultatet? Ferre overdosedødsfall. Ønsker ikke vi også det?

Å være rusavhengig burde ikke bli sett på som en forbrytelse, det er en sykdom. Derfor ønsker vi at rusavhengige skal møtes med behandling – ikke straff. Hvis du lurer på mer om Unge Venstre sin ruspolitikk så møt oss gjerne på Peppes på Fritzøe Brygge tirsdag 27. August (altså i dag) klokken 18.00. Der vil vi servere pizza, fortelle mer om vår ruspolitikk og vi er også åpne for debatt.

Link til arrangementet: https://www.facebook.com/events/373739069927100/

innlegget har også blitt publisert i avisa

 

 

Hva mener du? Hold forresten en eventuell debatt saklig:)

 

 

 

//Elise Amanda, 1. nestleder i Larvik og Sandefjord Unge Venstre

VENNER BESKRIVER MEG – jeg begynte å gråte!

Dere har jo sikkert fått et visst inntrykk av meg etter å ha lest bloggen min, men jeg ville la dere få vite hvilket innrykk vennene mine har av meg. Derfor spurte jeg noen av vennene mine om de kunne beskrive meg til et innlegg jeg skulle lage på bloggen og herlighet.. jeg ante ikke at jeg skulle bli så rørt! Heldige meg som har så gode mennesker i livet mitt <3 Jeg hadde virkelig ikke forventet at de skulle ha så mye fint å si om meg og ordene deres skal jeg virkelig ta med meg videre. Anniken og Mona Marlene har dere jo hørt det fra før, så de er ikke med her, hvis noen stusser på hvorfor de mangler så vet dere da hvorfor.

Erika: Jeg ville beskrevet deg som humoristisk, engasjert, en som faktisk lytter, omtenksom, frysepinne, smart, veldig vakker (både innvendig og utvendig), du er så sterk, mye sterkere enn noen skulle forventet. Og sist, men ikke minst, så er du ei fantastisk venninne, og en gledesspreder❤️ Men du er også litt surrete av deg, og du har dine øyeblikk(🤣), men det er det som gjør deg til den herlige personen du er.Vil også bare legge til at du ofte har mange gode ideer☝🏻

Marte: Elise er en av de mest omsorgsfulle personene jeg kjenner, og hun tenker nok litt mer på andre enn seg selv. Hun er også megasterk og en person jeg ser helt sinnsykt opp til. Som regel (les innimellom) er vitsene hennes også sinnsykt morsomme, men glede sprer hun uansett hvor hun er. Som om ikke det var nok har jeg aldri møtt noen med mer lidenskap for ballett (og smågodt.)
Alt i alt er Elise en av de bedre personene i verden, som gir så mye av seg selv i vennskap💕

Sigurd: Slik jeg kjenner Elise er hun reflektert når det kommer til egne meninger, omtenksom når det kommer til de rundt seg, kreativ på de fleste plan, inkluderende når det kommer til nye mennesker og sist, men absolutt ikke minst surrete.

Elisabeth: Elise, hun er ei strålende jente. Hun motiverer og gleder de rundt seg. Hun stiller alltid opp når hun har mulighet/helse til det. Elise er ei jente jeg ikke prater med så ofte, men når vi prater så er det som om ingen ti har gått. Hun er ei sånn veninne som du vet at er der for deg og bryr seg om deg selv om dere ikke har pratet noe særlig på et år eller til og med enda mer.
Den viktigste egenskapen til Elise bortsett fra at hun er lojal og til å stole på er hennes fantastiske humør, evnen til å le i selv de mørkeste stunder og fortsette å jobbe uten å la seg knekke.. Det er Elise.. Jeg er kjempeglad for at jeg kan kalle meg veninna hennes ❤.

Nora:Hvordan beskriver man Elise? Et ord jeg kommer på er “fantastisk”! Hun er av den type venn som alle burde hatt. Jeg ble ordentlig godt kjent med henne først i 2014, og vi har bare hengt sammen siden det, og det setter jeg så enormt stor pris på!
Hennes lidenskap for politikk, dyr og familie er beundringsverdig, hun er så lidenskapelig som det går an!
Jeg elsker samtalene våre! De kan være både dype, reiste og rein gossip/bitching, og de varer som oftest i flere timer av gangen 😅 Men når man har så gode samtaler så gjør ikke det noe.
En av hennes beste egenskaper er hennes egen evne til å få meg til å føle meg bedre når jeg er sint eller trist. Hun har alltid noe godt å si om teite situasjoner, og DET er en unik egenskap!
Elise er en av mine aller beste venner, og hvis det var en ting jeg skulle ønske, så er det at hun kunne sett på seg selv på samme måte som jeg og andre venner.
Elise, du er en ufattelig nydelig jente som jeg er ekstremt takknemlig å ha som en så god venn, jeg priser meg lykkelig ❤

Vibeke: Elise ❤ Nå er det min tur til å beskrive deg litt. Først vil jeg si at du er en ubeskrivelig god venn, som alltid stiller opp og som jeg kan stole på. Jeg og deg har kjent hverandre fra vi var 4/5-årsalderen, og det er ganske sykt at vi ikke har hatt en skikkelig krangel. Det settes stor pris på. Mye av grunnen til det, er nok for både du og jeg ikke liker konflikter og krangling.
Det kan gå dager, uker og måneder til vi treffes på nytt. Selvom det kan gå litt tid så er det aldri klein stillhet, skravla går i ett! Vi har alltid noe å prate om, å det liker jeg veldig godt med deg.
Vi har ufattelig mange gode minner sammen, som jeg elsker å mimre litt til. Jeg har så mange å ramse opp, men noen av dem er. Hytta di, vaffelsalg, fotball, håndball, cuper og “vi er frekke venner”. Du er omsorgsfull, ærlig, trofast og lojal. Du er en venn jeg vil ha livet ut, og jeg vil alltid stå ved din side! Jeg er heldig som har deg. Gode, fine og fantastiske Elise ❤

 

Hva slags inntrykk har du fått av meg?

 

 

//Elise Amanda

PAKKELISTEN MIN TIL RASP

Første gangen jeg skulle legges inn husker jeg at jeg var sååå usikker på hva jeg skulle pakke med meg og i grunn er jo ikke det rart. Jeg regner med at det er flere som kommer til å stå i denne situasjonen, så derfor tenkte jeg å dele min pakkeliste til hva jeg skal ha med på RASP med dere. Det kan nok godt hende at jeg legger til noen ting etterhvert om jeg kommer på det altså.

Jeg deler alltid opp pakkingen i kategorier, slik at det blir mer oversiktlig når jeg pakker. Som regel går det i kategoriene toalettsaker, klær, aktivitet og elektronikk. Dette valgte jeg å gå for denne gangen også, men la i tillegg til kategorien pynteting siden jeg skal pakke til et sted jeg skal bo i noen måneder. Da trenger jeg å gjøre det litt personlig for å klare å slappe av haha. I tillegg er det greit å ha noe å drive med som man kan gjøre rolig da man ikke får lov til å være i så mye aktivitet og trenger noe å fylle dødtiden med.

Toalettsaker: deodorant, børste, strikk, spenner, såpe, sjampo, balsam, barberhøvel, krem, ansiktsrens, hårbånd, hårolje, tannbørste, tannkrem, smykker, tamponger, q-tips, tamponger, pinsett, briller, solbriller, sminke og sminkefjerner.

Elektronikk: macbook + lader, tlf + lader, kamera, minnekort, kameralader, kamerastativ, øretelefoner og harddisk.

Annet: paraply, bamse, veske og puta mi.

Klær: undertøy, sokker, pysj x 2, morgenkåpe, strømpebukser, høstjakker x 2, sko, vinterjakke, hverdagskjoler, bukser, tykke gensere, topper, chille-klær, innesko, skjørt, cardigan, lue, votter og skjerf

Aktivitet: strikketøy, bullet journal, almanakk, penal, tøyebånd, bøker, kryssord.

Pynteting: bilder + tråd + binders, drømmefanger, plakater, vimpler, kaktuser som er fake, lyslenke, bilde av Andreas og meg.

 

 

 

 

//Elise Amanda

UKEN SOM GIKK | 34 – BULIMIFRI, NEDTUR, PERSONLIG +++

UKENS OPPTUR: Jeg har hatt noen bulimifrie dager! Stor seier! Jeg har også vært litt flinkere til å sette meg selv i første rekke, det er noe jeg ofte får høre at jeg er for dårlig til. Det var også hyggelig å gå en tur med bestie den ene kvelden denne uken.

 

UKENS ANTREKK: Jeg ELSKET dette settet her og selv om det ikke ble postet i en antrekkspost så må det bli dette! Vil du se flere bilder av dette antrekket + fler så klikker du HER. Obs: klærne i det innlegget er sponset, det inkluderer også dette settet her. Jeg skriver det her også bare for at dere er helt klar over det og jeg ikke ønsker å merke feil.

UKENS TANKE: Jeg gleder meg såååå mye til bryllupet til venninna mi til helgen! Jeg tror jeg omtrent snakker hull i hodet på folk rundt meg om det haha. Men det blir så koselig og jeg gleder meg så mye til å se henne stå på kirkegulvet og si ja til mannen hun elsker. I tillegg skal jeg også være med på å ta noen bilder etterpå og selvfølgelig være med på festen. Gleder meg!!

 

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Å ville gi opp hele kampen. Et innlegg som handler om motløsheten jeg har følt på og fremdeles føler en del på. Innlegget finner dere HER. Der får dere også lese om mine tidligere erfaringer med å ha gitt opp tidligere. Jeg er ikke annerledes enn andre med spiseforstyrrelse, ambivalensen herjer i meg også.

 

UKENS NEDTUR: jeg kommer ikke på noe spesifikt akkurat nå, så da har det enten ikke vært så ille eller så skal jeg bare være takknemlig over hvor glemsom jeg generelt sett er. Litt kjipt for min del var det at jeg fikk toll på noen klær, men altså.. i-landsproblemer eller?

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Tips til hva man kan blogge om som dere finner HER. Når man blogger hver eneste dag er det lett å gå litt tom for inspirasjon innimellom. Derfor laget jeg et innlegg med rundt 30 tips til hva man kan blogge om:)

UKENS FILM: Jeg så Askeladden i Soria Moria slott på kino på fredag, så da blir det den! Den var veldig bra og det virker som om den har hatt et høyt budsjett, for den hadde utrolig god kvalitet! De jeg var med og jeg var på den seneste filmvisningen av den den dagen og det var vel omtrent bare folk over 18 der hahaha.

 

UKENS FAVORITT-BILDE: Ahaha, faktisk dette bildet fra innlegget om innleggelsesdatoen som kan leses HER. Jeg føler at bildene i det innlegget er de eneste “ordentlige” bildene som ble tatt denne uken. Med ordentlig mener jeg bilder som det faktisk ser ut som om jeg har vært borti et kamera før hehe. 

 

UKENS QUOTE: “Plant your own garden instead of waiting for someone to bring you flowers”

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG: Følelsen av å være for stor, men likevel for liten. HER finner dere innlegget om det.  Der får dere lese litt rundt mine refleksjoner rundt dette temaet. Fordi jeg ser faktisk min egen kropp slik den er, men jeg klarer likevel ikke å godta det. Jeg vet godt at jeg er for liten, men samtidig føler jeg meg for stor.

 

 

Hvordan har din uke vært?

 

 

//Elise Amanda

BULLET JOURNAL | STEG FOR STEG

Min aller første bullet journal video er nå ute! Dette har vært utfordrende å filme da jeg aldri før har filmet at jeg tegner noe, men det gikk likevel overraskende bra. Hver måned får dere jo se hvordan min bullet journal ser ut, men dere har jo aldri før fått se prosessen bak. Jeg tenkte at det kunne være spennende å la dere se hvordan jeg går fra skisser tegnet med blyant til det ferdige resultatet. Kanskje får dere noen idéer selv også?

 

Hvis dere liker denne type video så si gjerne ifra, så kan jeg prøve å lage flere når det er en ny måned. Jeg har også planlagt temaene sånn halvveis for resten av året, men har dere noen spesifikke ønsker, så kanskje jeg prøver meg på det? Uansett, håper dere liker videoen!<3

 

 

 

//Elise Amanda

ON THE GO | RASP-STYREMØTE-KINO

Herlighet så travel gårsdagen var! Litt over klokken ti på morgenen kjørte pappa og jeg fra meg for å dra på forvernsmøtet på RASP. Vi kom frem litt tidlig, så jeg fant ut at jeg ville vise pappa en område med en fontene som lå en liten rusletur unna, så dermed ruslet vi opp dit. Da fikk vi slått av litt tid i det minste! Møtet gikk egentlig helt greit. Det var en del beskjeder jeg fikk som var vanskelige med tanke på at det er svært utfordrende for spiseforstyrrelsen, men sånn er det jo nesten bare. Jeg fikk også beskjed om hvilket klokkeslett jeg skal møte opp neste mandag og mye mer informasjon om opplegget.

 

 

Etter møtet satte vi kursen hjemover og jeg har aldri noen sinne vært borti verre kø! Fra Ullevål sykehus til IKEA Slependen tok det 2 timer og 20 minutter(!!!). Vi brukte totalt fire timer hjem til Larvik og vanligvis tar det under to timer. På veien hjem fikk jeg også løpt innom en butikk for å kjøpe noen blomster til besteforeldrene mine, som takk for at vi fikk låne bilen deres til og fra. Deretter måtte jeg bare hive meg fort hjem for å skrifte og raske med meg Macbook`en før jeg måtte rase videre til styremøte med LSUV og etter møtet var det kino med LSUV.

 

 

Først rundt klokken elleve på kvelden kunne jeg tusle inn døren hjemme og senke skuldrene. Det ble en veldig lang dag for meg, men slik tåler jeg så lenge det ikke skjer ofte. Jeg gruer meg så inderlig til neste mandag, men jeg må nesten bare hoppe i det. Man blir jo ikke akkurat frisk av å sitte på ræva hjemme og håpe på det bedre..det kreves faktisk en god del innsats. Jeg er iallfall svært takknemlig for at de fikk til å gi meg et tilbud så raskt på RASP!

 

 

Hvordan ser helgen din ut?

 

 

//Elise Amanda